I en av de gamle bydelene i Aleppo, der bønneropet blandes med lyden av hverdagslivet, møttes Bara’a og Zeinab for første gang.
De var to unge medisinstudenter som bar på en stor drøm i hjertet: å bli leger som redder liv i et land som trenger hver eneste hjelpende hånd.
Men mens de planla for fremtiden, tegnet krigen en annen skjebne. Bara’a havnet på en liste over ettersøkte og ble tvunget til å flykte i søken etter trygghet, for arrestasjon betydde en langsom død i det tidligere regimets torturkjellere.
Etter flere dager på en farlig reise over havet, kom han til Norge, som åpnet dørene til trygghet for ham. En ny historie begynte. Verken språket, kulturen eller ensomheten ble hindringer; de var utfordringer han overvant med vilje og styrke, for å virkeliggjøre seg selv og sin drøm om å redde liv, og bli et forbilde på syrisk suksess uansett hvor de befinner seg.
Bara’a begynte å studere på nytt til han fikk plass ved Haukeland universitetssykehus på røntgenavdelingen. Etter måneder i eksil ble han gjenforent med Zeinab, og sammen startet de reisen med å bygge et nytt liv i Bergen, der Norge godkjente hennes medisinske utdanning og hun begynte sitt virke som lege.
Litt etter litt ble vanskeligheter til prestasjoner. De fikk sitt eget hjem, fant stabilitet og ble velsignet med to barn som vokser opp i et trygt miljø. Alt dette var frukten av hardt arbeid, utholdenhet og troen på at syrisk ungdom kan reise seg og oppnå resultater uansett hvor tøffe omstendighetene er.
Historien om Bara’a og Zeinab er ikke bare en fortelling om migrasjon, men et levende vitnesbyrd om at syrere, uansett hvor de kommer, viser sin evne til å lykkes og skape. De bygger nasjoner med sin kunnskap og sitt arbeid, og setter et positivt avtrykk i samfunnene de lever i.


